Proof of Concept

Prototypen

I foreldrepermisjoner får man tid til å tenke, og korte perioder tid til å gjennomføre.

Før en planlagt hyttetur var vi fast innstilt på at vi ønsket å erstatte puffen med et mindre objekt som kunne få plass i en stappfull bil.

Etter å ha tegnet formen til puffen, beregnet vinkler på øyemål og målt avstand til vippestol begynte arbeidet med å frese ut deler i furtebua til Asbjørn.

Ikke verdens mest elegante løsning, men god nok til å teste hva som fungerte og hva som måtte justeres.

Proof of Concept

Vi følte vi måtte lære mer. Kanskje det bare var våre barn som likte å vippe? Hvilke avstander passer ulike barn og hva tenker foreldrene? Foreløpig har vi testet på X antall småbarn. Og vi lærte masse.

Det viktigste vi har lært er:

Avstanden var for langt unna for den ene ungen, og foreldrene gav opp før ungen begynte med å vippe.
Avstanden var for nærme for den ene ungen. Ved at fotbrettet var for nærme gjorde at ungen fikk mye kraft og dermed fart. Foreldrene kunne rapportere om at ungen elsket det, men at de syntes at det ble litt voldsomt.

Det ble tydelig for oss at avstanden kunne reguleres og at det ville gi oss to fordeler. Den ene fordelen ville være at yngre barn med korte føtter kunne nå sparkebrettet, og at en slik avstandsregulering også kunne fungere som en gasspedal. Hvor lenger unna sparkebrettet var stolen, jo mindre fraspark og dermed mindre fart.  

En unge vi testet på hadde mistet interessen for BabyBjörn-vippestolen noen måneder før vi prøvde sparkebrettet. Hypotesen var at interessen kanskje kom tilbake når stolen nå hadde et sparkebrett. Dessverre var det for sent. Ungen var ferdig med stolen.

Dette er viktig læring for det kommunikative. Vi tror det vil være lurt å kommunisere at produktet kan forlenge levetiden barn vil bruke stolen, men det hjelper ikke om barnet allerede har sluttet å bruke stolen.