Bakgrunn

Da vi fikk vårt første barn, Pelle, i 2021 gikk vi til innkjøp av denne stolen. En BabyBjörn vippestol, 2009-modell kjøpt brukt på finn.no

Vi ble helt utrolig glad i den stolen, fordi den oppfylte noen krav som alle foreldre er ute etter. Ett trygt sted å sette ungen, der de samtidig trives. Har man det har man også ledige hender til å lage mat, tømme oppvaskmaskin og gå på do. Denne kommentaren på Reddit forklarer det perfekt:

Problemet oppstår når barnet er rundt fem måneder. I den alderen begynner barne å bli så aktivt at stolen blir raskt kjedelig, samtidig som aktivitet gjør dem utslitt og grinete.

Et barn som ønsker å være aktivt uten krefter til å være aktivt gav oss en idé. Hva om barnet kan være litt aktive i den stolen de var så glad i. Både slappe av mellom slaga, men fortsatt litt aktiv?

Derfor introduserte vi puffen.

Ved å plassere puffen ved fotenden av vippestolen kunne Pelle selv gi fart til vippestolen, og stolen som nettopp var blitt vokst i fra fikk nå et nytt liv. Pelle elsket det!

Puffen gjorde at vi kunne fortsette å bruke denne fantastiske stolen mye lenger enn alle andre småbarnsforeldre vi snakket med. Og når vi skulle på besøk eller på en hytte var stolen en av de viktigste småbarnsproduktene vi prioriterte å pakke i bilen. Det var bare et problem. Puffen, den største Standared puffen til IKEA, hadde noen møbel-egenskaper som viste seg å være sjeldne.

Den var lav så den ikke sperret utsikt, den var tung og hadde mye friksjon mot gulvet slik at den ikke bare ble sparket bort.

Når vi prøvde med andre møbler var det ingen som oppfylte samme egenskaper, og vi improviserte løsninger som å fylle pappkasser med bøker når vi var på hyttetur. For uten at Pelle kunne vippe selv, så ville han ikke sitte i stolen.

Da vi fikk Vilma to og et halvt år senere var Pelle vokst ut av stolen. Derfor kunne vi gjenbruke stolen til en liten jente som i likhet med sin storebror likte å slappe av i stolen.

Da Vilma ble rundt fem måneder begynte hun å bli ferdig med stolen, og vi var spente på om puffen kom til å fungere like godt på henne.

Puffen satt som et skudd, og lettelsen var stor for at stolen med de viktige egenskapene, ett trygt sted å sette ungen, der de samtidig trives, fortsatt kunne brukes i minst et halvt år til.

Nå var vi blitt tobarnsforeldre og hverdagen var hakket mer hektisk enn med å bare ha ett barn. En storebror måtte få lov til å bli prioritert med oppmerksomhet, lek og kos. Det var mer klær som måtte vaskes, mer mat som måtte lages og mer rot som måtte ryddes. Denne stolen med denne puffen var det viktigste verktøyet for å gjennomføre disse behovene med minst mulig friksjon.

Utfordringen var bare at når vi skulle på besøk eller på hyttetur. Puffen var alt for stor til å pakke i en allerede stappfull bil. Og det var ikke bare bare å erstatte puffen med de særegne egenskapene.

Hva om det ikke var en puff...

Hva om det var et produkt!?